Støtt barna i Midtøsten →

Administrasjons-kostnader og øremerking

Spørsmål & Svar

Skattetall fra Canada

TV2 refererer til skattetall fra Canada og påstår at Right To Play International har brukt over 60 % av innsamlede midler på administrasjon. Dette er feil og direkte misvisende. TV2 konstruerer sin egen definisjon av administrasjonskostnader for bistandsorganisasjoner, og unnlater å differensiere utgiftene.

Hvorfor føres lønn, reise og konsulent-utgifter som utgifter til formålet?

Den desidert største andelen av Right To Play sine inntekter er midler fra statlige og andre store givere. Dette er øremerkede midler som utelukkende går til å dekke direkte prosjektkostnader. Kostnader til lønn, reiser og konsulenter er inkludert i direkte prosjektkostnader, da dette er en vesentlig del av det å implementere, gjennomføre og evaluere gode prosjekter av høy kvalitet.

Midler som Right To Play får fra Norad inkluderer kostnader til lønn, reiser og konsulenter, uten at dette klassifiseres som administrative utgifter. Lønn er ikke nødvendigvis administrasjon. I en bistandsorganisasjon er lønnsutgifter tilknyttet direkte prosjektkostnader, altså ansatte som jobber direkte på prosjektene, og kategoriseres ikke som administrasjon slik TV2 påstår.

Når lokalt ansatte på prosjektkontorene eller ansatte hos lokale partnere benytter seg av transport for å besøke skoler og gjennomfører aktiviteter, er dette kategorisert som reiser, og er en del av de direkte prosjektkostnadene. Utgifter til reiser er derfor en ganske bred post og innebærer mer en kun en flybillett.

Right To Play er også pålagt å gjennomføre ekstern revisjon og eksterne evalueringer av prosjektene, disse utgiftene er kategorisert som konsulenter, og er en del av de direkte prosjektkostnadene.

TV2 har fått innsyn i Norad budsjettene til Right To Play og er fullstendig klar over hvordan disse kostnadene er fordelt på de ulike land- og prosjektkontorene, inkludert Right To Play International og Right To Play Norge.

KOMMENTAR FRA AMBASSADEN I PAKISTAN

TV2 referer til en e-post i 2014 fra en UD-ansatt på ambassaden i Pakistan som hadde fanget opp at Right To Play hadde brukt opp alle midler som var satt av til administrasjon, lønn og utstyr til kontoret, men ikke gjennomført alle aktivitetene som var rettet mot barna. Her er det viktig å presisere at TV2 har fått innsyn i Right To Plays Norad-rapporter og regnskap for prosjektet i Pakistan for den aktuelle perioden fra 2013-2015. Rapportene redegjør for pengebruken og der det er ubrukte midler er det gitt forklaring på dette. Rapportene er godkjent av Norad og Right To Play kunne vise til balanse i regnskapet i 2015, som også var siste året av prosjektet i Pakistan. Det er ikke uvanlig at en bistandsorganisasjon enkelte år ikke bruker opp alle midlene. Tunge byråkratiske systemer med krav om godkjenning fra flere ledd kan forsinke gjennomføringen av aktivitetene i de respektive prosjektlandene, da det ofte tar tid å få disse godkjenningene på plass. Uforutsette hendelser som terrorangrep og andre voldelige episoder, kan føre til stengte skoler og periodevis stans i planlagte aktiviteter på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Selv om aktiviteter grunnet eksterne forhold kan bli satt på vent i kortere perioder, så betyr ikke dette at organisasjonen ikke fortsetter å ha utgifter til lønn og andre operative kostnader.

Hva skjer med pengene som blir igjen i Norge?

Innsamlede midler som blir igjen i Norge er såkalte ikke-øremerkede midler. Dette er midler som skal dekke alle driftsutgiftene til organisasjonen. Eksempler på driftsutgifter er husleie, lønn og markedsføring. Organisasjonen vil også sitte på en mindre egenkapital buffer som skal fungere som sikkerhet ved eventuell nedgang i inntekter. Dette gjøres på lik linje med hvordan andre organisasjoner gjør det.

Hvordan fungerer det med øremerking av midler?

Øremerkede midler betyr at midlene går til et bestemt prosjekt. Eksempler på dette er kapasitetsbygging av lærere eller rehabilitering av latriner. Øremerkede midler brukes kun til formålsrelaterte kostnader, og organisasjoner vil derfor alltid være avhengig av ikke-øremerkede midler til å dekke f. eks driftskostnadene på de forskjellige kontorene.