Søstrene Antonia og Sarah var bare 12- og 10 år gamle da det ble bestemt at de skulle giftes bort til eldre menn. Jentene er de yngste i en søskenflokk på seks, og foreldrene deres, Kumi og Joanne, er bønder. De tok valget om å gifte bort døtrene sine for å klare å forsørge sine fire andre barn, et valg mange fattige familier i denne region er tvunget til å ta.

Familien bor i nord-vest Ghana, og i dette området blir 37% av jentene giftet bort før de fyller 18 år. Selv om barneekteskap er ulovlig i Ghana, viser statistikken at antallet øker. Barn som blir utsatt for tidlig ekteskap mister ofte muligheten til en utdannelse, blir offer for vold og overgrep, sosial isolasjon og løper stor helserisiko da de ofte føder barn i tidlig alder.

I den delen av Ghana hvor Antonia og Sarah bor blir 37% av jentene giftet bort før de fyller 18 år.

«Vi hadde ikke noe valg, og vi hadde selvfølgelig valgt annerledes om vi kunne», sier Kumi med tårer i øynene. Den eldste datteren i familien har klart å starte på videregående skole, men det har ikke vært enkelt for foreldrene å dekke kostnadene. Det er gratis å gå på skole i Ghana, men prisen på uniformer og skoleutstyr er en stor utfordring for familier som sliter økonomisk.

«Det er en tøff kamp å forsørge seks barn. Vi gjør så godt vi kan, men det er veldig vanskelig. Det er tøft å takle all motgang» sier Kumi. Han forklarer at hverdagen ble uutholdelig på grunn av den evige kampen for å brødfø barna.

Antonia-Sarah - Ghana Story - Image 1 - Web Hero.jpg

Barn som av økonomiske grunner ikke kan gå på skolen, jobber ofte på familiens gård, mot betaling på andre gårder eller annen form for barnearbeid. Og for mange jenter avtales det inngåelse av ekteskap. Ved å gifte bort døtrene til eldre menn slipper man å forsørge barnet, og brudgommen betaler en pris for bruden som bidrar til familiens økonomi og til å holde gården i drift.

Joanne forteller at det var svært vanskelig å gifte bort døtrene; "ingen forelder ville gjort det om det ikke var for motgang og fattigdom».

For å stoppe skadelig praksis som barneekteskap, jobber Right To Play med ledere i lokalsamfunnet for å etablere barnevernkomiteer, og i tillegg med ungdommer for å starte opp Child Protection Clubs. Disse klubbene er med på å styrke barns rettigheter i lokalmiljøet, og gjennom teateroppføringer, informasjons- og påvirkningsarbeid løfter viktige saker. Barnevernkomiteene bidrar også til å hjelpe barn å få kontakt med trygge, ansvarlige og pålitelige voksne som kan koble dem til eksisterende sosiale tjenester. Child Protection Clubs og barnevernkomiteene samarbeider for å styrke både barn og voksen i lokalbefolkningen, stoppe overgrep, utnyttelse og skadelige tradisjoner.

«Vi ville ha tatt et annet valg om vi hadde andre alternativer»

Noen uker før jentene skulle giftes bort flyttet foreldrene dem til noen slektninger, som bor utenfor landsbyen. Dette for at naboer og lokale myndigheter ikke skulle oppdage de planlagte ekteskapene, og dermed ikke ha mulighet til å stoppe dem.

En av naboene hadde gjennom barnevernkomiteen lært hvordan forberedelsene i forkant av barneekteskap ofte blir praktisert. De oppdaget at jentene plutselig ikke var hjemme lengre, og varslet myndighetene om sine mistanker om barneekteskap. Takket være dette varselet, klarte barnevernet å stoppe de planlagte ekteskapene.

Barnevernkomiteen og lokale sosialarbeidere hadde møter med Kumi og Joanne for å sørge for at det var trygt for døtrene å komme hjem igjen. Da de oppdaget at svært dårlig økonomi var årsaken til døtrenes planlagte ekteskapsinngåelse , hjalp de Joanne og Kumi med å utvikle en plan. Denne planen skulle sørge for at jentene fikk vokse opp hos familien, og bidra til å redusere fattigdommen som var den underliggende årsaken til ekteskapene.

Antonia - Ghana Story - Image 2 - Web.jpg

Barnevernkomiteen hjalp også Kumi og Joanne å melde seg inn i yrkessprogrammer, som gir dem mulighet til å finne alternative inntektsskapende arbeid til familiegården. Med flere muligheter for bedre betalt arbeid, og med en bedre forståelse av farene ved barneekteskap, ble foreldrene enige om å ikke gifte bort døtrene sine. "Det er noe vi ikke vil vurdere igjen," sier Kumi. "Jeg skal prøve å sørge for døtrene mine selv."

«Jeg er glad for å se foreldrene og søstrene mine igjen» Antonia (12)

Antonia og Sarah ble gjenforent med familien, registrert på skolen og utstyrt med skoleuniformer, vesker og andre forsyninger uten kostnad for foreldrene.

Basert på egne opplevelser, har begge jentene blitt med i den nye Child Protection Club på skolen. Der deler de historien sin, og bidrar til diskusjoner om hvordan andre jenter kan beskyttes mot barneekteskap.