Larissa: Hjelper flyktningbarn med å overvinne hindringer

I Nduta flyktningleir nord i Tanzania sitter en gruppe elever forventningsfulle ved pultene sine. Plutselig begynner læreren deres Larissa å synge. En bølge av energi strømmer gjennom rommet i det barna stemmer i. Timen har begynt.

Larissa leder barna bort fra pultene og en etter en finner de en plass på en stor gressplen utenfor. Dagens time handler om vokabular, og Dagens leksjon er fokusert på vokabular, og elevene vifter ivrig med hendene for å bli den første som klarer å svare på Larissas spørsmål.

Larissa er fra Burundi, men hun har bodd som flyktning i Nduta-leiren i åtte år. Det var en periode hun ikke fant mye glede i jobben som lærer og slet med å finne motivasjon til å legge opp undervisningen. Med begrenset faglig opplæring, utdatert pensum og lite teknisk kunnskap om hvordan man tilpasser undervisningen til elevenes ulike behov, følte Larissa seg ofte frustrert og ineffektiv. Elevene hennes slet med å holde tritt med undervisningen, fikk dårlige karakterer eller til og med droppet ut.

Men etter at hun gjennomførte Right To Play sin lærerutdanning har Larissas kjærlighet til undervisning blitt fornyet, og hun bruker lidenskapen sin til å inspirere elevene til å engasjere seg i skolen gjennom lekebasert læring.

Flukt og fordrivelse påvirker utdanningen

Mer enn 72 000 burundiske flyktninger bor i Nduta, en flyktningleir 45-minutters kjøring fra grensen til Burundi-Tanzania. I 2015 rystet en bølge av politisk ustabilitet og konflikt i Burundi og førte til at mer enn 400 000 burundiere flyktet. Siden konflikten stilnet med et regjeringsskifte i 2020, har mange flyktninger valgt å forlate leirene og reise hjem. Men andre nøler med å returnere fordi de er redde for at konflikten kan gjenoppstå. Andre er ikke sikre på hvilke arbeidsmuligheter som venter dem hjemme og frykter at de kanskje ikke kan forsørge familiene sine.

UNHCR anslår at mer enn 25 prosent av barna som bor i Nduta mellom seks og 14 år ikke går på skolen. De anslår også at for hver tredje gutt på skolen er det bare én jente. Blant barna som går på skolen, har mange høyt fravær fordi de må hjelpe til med husarbeidet hjemme. Og blant de som faktisk fullfører videregående skole, mangler de fleste ressurser høyere utdanning. Generelt bidrar manglende muligheter for yrker som krever skolegang til et negativt syn på betydningen av utdanning, spesielt for jenter og barn med nedsatt funksjonsevne.

«Foreldre vil ikke at barna deres skal gå på skolen. De vil heller at barna drar til utkanten av leiren for å dyrke eller lete etter ved. Foreldre vil ikke at barn skal bli utdannet, og sier at undervisningen som tilbys i leiren bare er bortkastet tid», sier Larissa.

Problemene som Larissa står overfor er ikke unike for lærere i området. Mange av skolene i leiren har ikke nok klasserom til å romme alle elevene, og mange av klasserommene forfaller. I tillegg bruker mange lærere fysisk avstraffelse som en form for disiplin og klasseromsledelse, og dette gjør at mange barn føler seg redde for å gjøre feil eller har dialog med lærerne sine.

Lærere får lite eller ingen profesjonell opplæring, noe som gjør det vanskelig for dem å tilpasse timene for å dekke de ulike læringsbehovene til elevene. Mange elever som har gått inn og ut av skolen på grunn av flytting, har gått glipp av eller kommet på etterskudd i elementære ferdigheter som telling og lesing. Uten opplæring eller tilgang til undervisningsmateriell sliter lærere med å hjelpe disse elevene å hente seg inn. I tillegg blir mange jenter ekskludert, og dette svekker motivasjonen deres til å prioritere skolen.

«Som lærer møter jeg mange utfordringer. Jeg mangler undervisningsveiledning, lærebøker og utstyr til aktiviteter for å hjelpe elevene å forstå materialet bedre, sier Larissa.

Læring gjennom lek

I 2020 lanserte Right To Play programmet Min utdanning, Min fremtid som har som mål å forbedre tilgangen til kvalitetsutdanning for barn i grunnskolealder, spesielt jenter, rammet av den burundiske flyktningkrisen. Gjennom programmet har Larissa og mer enn 150 andre lærere deltatt på en 18 måneders opplæring som har rustet dem til å skape trygge, engasjerende og inkluderende læringsmiljøer med bruk av lekbasert læringsmetodikk. Opplæringen gir lærerne kunnskap om hvordan de kan støtte elevene til å utvikle helhetlige livsferdigheter som selvtillit og problemløsning. De lærer også hvordan de kan oppmuntre til sterkere akademiske prestasjoner ved å bruke spesialdesignede spill og aktiviteter for å fange elevenes oppmerksomhet.

Videre får lærerne ferdigheter til å fremme kjønnsbalanse og oppmuntre barn til å sitte sammen på tvers av kjønn for å bryte ned barrierer og styrke samhandling mellom gutter og jenter. Opplæringen styrker også lærernes evne til å engasjere elevene i undervisningen. Right To Play-ansatte kommer regelmessig på besøk i klasserommet for å hjelpe lærere med å bruke sin nye kunnskap og undervisningsverktøy.

Før hun begynte å benytte lekbasert læring ble Larissa noen ganger hjemme fra skolen fordi hun følte seg så umotivert og ineffektiv. Barna hadde det ikke bra, og det hadde ikke hun heller.

«Barna var ikke i godt humør. Det var vanskelig for dem å stille og svare på spørsmål», forteller Larissa. "Vi pleide å undervise uten elevengasjement. Vi brukte ikke undervisningsmateriell og syntes det var vanskelig å styre klassen. Barnas oppmøte og prestasjoner var dårlige fordi de ikke var motivert til å lære av hverken av lærerne eller omgivelsene."

"Opplæringen har gitt meg selvtillit i undervisningen, noe jeg ikke hadde tidligere." Larissa, Right To Play-utdannet lærer

Men etter at hun begynte å bruke det hun lærte i opplæringen, la Larissa merke til betydelige endringer. Elevene ble mer aktivt engasjert i undervisningen. Hun trengte ikke å jobbe så hardt for å beholde oppmerksomheten deres, og det var færre atferdsproblemer. Larissas tillit til hennes undervisningsevner begynte å vokse og elevenes poengsum begynte å bli bedre. Mange barn som hadde droppet ut av skolen begynte å komme tilbake når de hørte hvor gøy de hadde det gøy i klassen.

«Opplæringen har gitt meg selvtillit i undervisningen, noe jeg ikke hadde tidligere. Jeg pleide å være nervøs for å undervise noen klasser, men nå er jeg trygg på å undervise i hvilken som helst klasse, forteller Larissa. «Barna er i godt humør og er lærevillige. Deres innsats og oppmøte har blitt bedre siden jeg begynte å bruke lekebasert metodikk i timene mine. Forholdet mitt til elevene mine er sterkere, siden jeg alltid spiller forskjellige livsferdighetsspill med dem og underviser ved å engasjere dem. Nå er de komfortable med å stille og svare på spørsmål.»

Disse undervisningsmetodene bidrar til en viktig endring i barnas syn på skolen og resultater i klasserommet. En studie som så på virkningen av Min utdanning, Min fremtid fant at programmet bidrar til markant forbedrede leseferdigheter for barn i flyktningmiljøene i Tanzania. Etter to år med programmet oppnådde 51 % av barna minimumsstandarden for leseferdigheter, en økning fra 13 % ved starten av prosjektet.

Å se disse resultatene har gjort Larissa til en lidenskapelig talsmann for å bruke lek for å styrke barns læring. Hun tar regelmessig kontakt med andre lærere, oppmuntrer og veileder dem om hvordan de kan bruke lekbasert læring i sine egne klasserom. Og hun har ikke stoppet der.

Jenter styrkes til å følge drømmene sine

Larissa ønsker å utstyre elevene sine med håp og selvtillit til å overvinne pedagogiske utfordringer og forfølge det de ønsker å oppnå i fremtiden. Derfor leder hun også til en Right To Play-støttet jenteklubb. Målet med jenteklubben er å hjelpe ungdomsjenter med å utvikle helhetlige livsferdigheter som beslutningstaking og selvtillit, og å utstyre medlemmene med kunnskap om sine rettigheter.

«Siden de begynte i denne klubben, har alle jentene lærte å støtte hverandre. I stedet for å gå glipp av skolen for å streife rundt og kaste bort tid, har jeg vist dem at utdanning er nøkkelen til et bedre liv», sier Larissa.

I klubben lærer jenter om sine rettigheter og viktigheten av utdanning, og oppfordres til å dele denne kunnskapen med jevnaldrende. Jenteklubben på Larissa sin skole har mer enn 30 medlemmer som deltar på ukentlige samlinger. Medlemmene av klubben blir ambassadører for jenters rettigheter i sine egne lokalsamfunn hvor de gir kunnskap til jenter som ikke går i jenteklubben.

«Før gikk jeg ikke ofte på skolen fordi jeg ikke så viktigheten av utdanning. Jeg så ikke en fremtid gjennom utdanning. Men nå, etter å ha blitt med i jenteklubben har jeg skjønt viktigheten av utdanning. Jeg går på skolen regelmessig og jeg har til og med begynt å se positivt på fremtiden min», sier Mariette, en juniorleder i klubben.

Positive resultater sees også på en bredere skala i Nduta- og Nyarugusu-leirene, hvor 11 jenteklubber er aktive. Prosjektets midtlinjestudie viser at halvveis i Min utdanning, Min fremtid-programmet, følte 89 % av jentene at de kunne ta beslutninger om egen utdanning, sammenlignet med 42 % ved starten av prosjektet.

Larissa er fast bestemt på å gjøre alt hun kan for å hjelpe både lærere og elever til å nå sitt fulle potensial gjennom å utnytte lekens kraft. Selv om det fortsatt eksisterer mange utfordringer for flyktninger i Tanzania, ser Larissa lysere på fremtiden til både elvene og samfunnet. Med ferdighetene hun har lært og støtte fra kolleger, er hun sikker på at hun kan fortsette å skape trygge klasserom der elevene kan trives og lære.

«Mine forventninger i tiden som kommer er å se at barna jeg har undervist lykkes og består eksamen. "Jeg ønsker å fortsette å være en god lærer og dele kunnskapen min om hvordan man lærer og bygger barns livsferdigheter gjennom lek med andre lærere," sier Larissa.