Belise står sammen med flere tenåringsjenter. Hun leder en aktivitet der de øver på å stå opp mot press fra gutter og menn som vil ha sex. En jente roper ut en scenario fra en forberedt liste, og en annen spiller ut et svar de kan gi. Aktiviteten er en morsom, trygg og støttende måte jenter kan øve på å avvise presset de står overfor i hverdagen.

Belise er aktivist for jenters rettigheter på skolen sin. Skolefritidsordningen der denne aktiviteten foregår, er bare ett av tiltakene hun leder. De siste årene av COVID-19-pandemien har en sett en eksplosjon i transaksjonssex, seksuelle overgrep og tvangsekteskap over hele Afrika sør for Sahara. Graviditet har blitt den ledende årsaken til at tenåringsjenter ikke kommer tilbake til skolen etter Covid.

Belise (21) ble gravid mens hun enda gikk på skolen. Hennes umiddelbare bekymring var at foreldrene og jevnaldrende ville dømme henne. Sosialt stigma fikk henne til å føle seg uvelkommen og skamfull, så hun droppet ut av skolen. Hun ble hjemme under graviditeten, skamfull over å gå ut og se vennene sine.

Selv etter at hun fødte, følte hun seg fortsatt ukomfortabel med å gå ut av frykt for å bli dømt av andre. Det krevde mye mot for Belise å stå opp mot sosialt press.

– Det var ikke lett for foreldrene mine å akseptere det som hadde skjedd. Jeg begynte å se på meg selv som et problem for dem. Jeg var redd for å gå ut fordi jeg var redd for at jeg ville støte på folk jeg håpet å unngå. Jeg ville ikke at de skulle vite om situasjonen min, sier Belise. "Jeg følte meg verdiløs, jeg likte ikke lenger skolen."

Belises mor, Petronile, var medlem av skolens komité. Hun ble først sjokkert over datterens graviditet. Etter at nyheten hadde satt seg litt, tenkte hun på opplæringen hun og de andre komitémedlemmer hadde fått om hvordan man kan forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Den Right To Play-ledede opplæringen hadde også gjort foreldre oppmerksomme på problemene unge jenter sto overfor i lokalsamfunnet.

– Jeg kunne ikke la datteren min bli hjemme hos hjemme hele tiden. Det ville forverre situasjonen for henne, sier Petronile. "Jeg prøvde å få henne tilbake til skolen fordi jeg visste hvor mye hun elsket skolen."

Etter noen måneder med morens oppmuntring, bestemte Belise seg for å returnere til skolen. Skoler i Rwanda er egentlig lovpålagt å imøtekomme unge mødre, men de sosiale stigmaene og mangelen på barnepass gjør at mange frarådes å gjøre det. Petronile visste dette, og hjalp til med å passe datterens barn hver dag mens hun var på skolen.

Belise innså etterhver at selv om hun hadde klart å returnere til skolen, så var det mange andre jenter i samfunnet hennes som slet. Dette ville hun endre. Hun snakket med skolen og ba dem aktivt oppmuntre unge kvinner som hadde fått barn til å komme tilbake til skolen. Hun samarbeidet med skolen for å skape et privat rom der unge mødre kunne amme barna sine, skifte bleier og trøste dem når de gråt. Hun overtalte også lærerne til å oppmuntre de unge mødrene til å bruke fasilitetene. Disse små endringene gjorde mye.

Belise ble også med i skolelederklubben som ble holdt etter skoletid, og begynte å kjøre aktiviteter for å støtte jenter til å kjenne sine rettigheter og forme fremtiden sin. Aktivitetene går ut på å øve på å uttrykke sine verdier, forstå sine rettigheter og vite hvordan de skal søke støtte fra andre i samfunnet.

Mediatrice, en av Belises venner, møtte også utfordringene ved å være nybakt mor.

– Jeg trodde det var slutten på utdannelsen min. Men etterpå kom venninnen min Belise, sier Mediatrice. "Hun fortalte meg at det fortsatt var en sjanse, og at jeg kunne gå tilbake til skolen. Hun var rådgiveren min. Hun tok vare på meg og ble en god venn av meg "

– Når jeg ser en av vennene mine komme tilbake til skolen, blir jeg så glad. Det oppmuntrer meg til å fortsette å fortelle disse jentene at det å ha utfordringer ikke skal gjøre dem deprimerte, og at de kan komme tilbake til skolen og fortsatt ha en lys fremtid. "

– Grunnen til at denne aktiviteten er så viktig for meg, er at den har hjulpet på utfordringer i mitt eget liv. Hjalp meg til ikke å være deprimert. Hjalp meg til å fritt samhandle med andre. På grunn av å komme sammen med andre, begynte jeg å ha håp igjen. Håper at jeg kan begynne på nytt og begynne å bygge fremtiden min. "