Fra lokal trener til global dommer: Bilals historie

Under de sterke lysene på Tripoli National Stadium i Beirut holder publikum pusten mens spillerne spurter mot mål. Midt på banen står Bilal, med fløyten klar og blikket skarpt, og styrer kampen med rolig autoritet. For de tusenvis som ser på, er han en FIFA-internasjonal dommer som sørger for rettferdighet på den globale scenen. Men hjemme i Al Qobbeh i Tripoli er han også noe mer: en mentor, et forbilde og et levende bevis på at idrett kan åpne dører til nye muligheter.

For flere år siden var Bilal en ung mann med stor lidenskap for fotball, men med lite retning i livet. Han trente barn med det han kunne finne av utstyr – bruskorker som kjegler og treplanker som mål – uten struktur eller opplæring, og under vanskelige forhold. Mange i lokalsamfunnet hans stilte spørsmål ved hvorfor han i det hele tatt brydde seg. De tvilte på innsatsen hans.

Men alt endret seg da han kom i kontakt med Right To Play i 2017. Gjennom opplæring og veiledning oppdaget Bilal at fotball kunne være mer enn bare et spill. Det kunne lære samarbeid, empati og motstandskraft, og gi barn i nabolaget hans både livsferdigheter og et trygt sted å spille.

Barna begynte å blomstre med den nye tilnærmingen hans. De fikk mer selvtillit både på og utenfor banen, og begynte å se seg selv som i stand til å oppnå mer enn de tidligere hadde trodd var mulig. Samtidig var Bilal selv i ferd med å forandre seg. Fra en ung mann som improviserte med bruskorker og treplanker, vokste han til å bli en sertifisert trener med profesjonelle kvalifikasjoner, grunnlegger av to fotballakademier og til slutt en FIFA-internasjonal dommer.

Å finne mening i fotball

Bilal vokste opp i Al Qobbeh, et av Tripolis mest underbetjente nabolag, der fattigdom og politisk ustabilitet preget hverdagen. Som mange barn der hadde han få trygge steder å leke, og sport betydde ofte improvisasjon på ujevnt underlag med hjemmelaget utstyr. Uten veiledning gled mange unge mot gatene, der negative påvirkninger var langt lettere å finne enn støtte. Disse erfaringene ble værende hos ham, og som ung voksen begynte han å lede uformelle fotballøkter slik at neste generasjon barn kunne få det han aldri hadde hatt et trygt sted å spille, lære og høre til.

Da Bilal først begynte å lede uformelle fotballøkter, var det mange i lokalsamfunnet som avfeide innsatsen hans.
«Folk spurte meg: Hva er det du gjør? Hvordan skal dette noen gang hjelpe deg?» minnes han.

Men Bilal så at barna trengte mer enn bare en ball. De trengte oppmuntring, struktur og et trygt sted å høre til. Han elsket å veilede barn i fotballøkter, men manglet kunnskapen til å gjøre det på riktig måte.

I 2017, mens han lette etter brukt utstyr i en liten sportsbutikk, møtte Bilal en ansatt fra Right To Play som la merke til interessen hans for trenerrollen. De fortalte ham om kommende opplæringsmuligheter og oppmuntret ham til å bli med.

Etter at han begynte i Right To Play som trener, ble Bilal valgt ut til å delta i treningsprogrammet KNVB World Coaches– en del av et felles initiativ for idrett og utvikling mellom Right To Play og det nederlandske fotballforbundet (KNVB). Gjennom programmet fikk han ikke bare tekniske trenerferdigheter, men også en dypere forståelse av hvordan fotball kan lære bort livsferdigheter.

«Jeg pleide å tro at fotball bare var fotball. Men jeg innså at det kan lære så mye mer: selvtillit, empati, samarbeid – ting barn trenger enda mer enn å score mål», sier han.

Med noen nye verktøy, litt utstyr og økt selvtillit begynte Bilal å organisere strukturerte økter gjennom Right To Plays program. Til tross for begrensede ressurser fortsatte barna å komme, fordi det for mange var det eneste trygge og positive stedet de hadde.

Han fullførte etter hvert fem nivåer av trenerutdanning og ledet aktiviteter over hele Nord-Libanon, inkludert leirer for fordrevne barn

Å bygge trygge rom for barn

Mer enn 150 barn trener der, inkludert flere titalls jenter som tidligere bare sto på sidelinjen og så på. I Tripoli ble fotball sjelden oppmuntret for jenter, og mange hadde aldri fått muligheten til å spille. I dag tar de på seg drakter, spiller på organiserte lag og konkurrerer med stolthet.

«Den største forskjellen Right To Play har gjort i livet mitt, er at jeg fikk verdifulle sertifikater og opplæring av høy kvalitet fra anerkjente trenere fra hele verden. Disse erfaringene ga meg mer selvtillit, åpnet profesjonelle muligheter og hjalp meg med å bygge en respektert rolle i lokalsamfunnet mitt», sier han.

Akademiene hans er mer enn bare fotballklubber. I nabolag der fattigdom, uro og begrensede muligheter ofte gjør barn sårbare, tilbyr akademiene et trygt sted der de kan spille uten frykt, bli oppmuntret i stedet for dømt, og føle seg verdsatt som en del av et lag.

Her lærer barna disiplin, samarbeid og tro på seg selv, støttet av trenere som ser potensialet deres. Noen av Bilals første spillere har til og med blitt trenere selv, og fører videre denne sirkelen av veiledning og inspirasjon.

Fra lokalt til globalt nivå

Bilals utvikling stoppet ikke ved trenerrollen. I 2009 ble han offisiell dommer i Libanons nasjonale fotballiga. I 2023 oppnådde han barndomsdrømmen sin: å bli en FIFA-elite internasjonal dommer. Denne rollen ga ham muligheten til å dømme kamper på den internasjonale scenen, reise på tvers av regioner og representere Libanon blant verdens fremste dommere.

Han er nå også en sertifisert AFC Level C-trener – en profesjonell trenerlisens fra det asiatiske fotballforbundet som kvalifiserer ham til å trene ungdoms- og amatørlag over hele Asia – og en livsferdighetstrener for andre trenere.

Reisen hans har ikke vært uten utfordringer. Libanons overlappende kriser kunne lett ha satt en stopper for arbeidet til Bilal. Landets økonomiske kollaps gjorde at mange familier ikke hadde råd til engang grunnleggende behov, langt mindre treningsavgifter eller sportsutstyr. Politisk uro gjorde det til tider utrygt for barn å samles og spille, og COVID-19-pandemien stengte skoler og baner, og tok fra dem de eneste trygge stedene de hadde.

Hver gang fant Bilal likevel måter å tilpasse seg på – han flyttet treningsøkter når det var nødvendig, holdt deltakelsen gratis for familier, og åpnet akademiene sine igjen så snart det var trygt.

Fra gatene i Tripoli til internasjonale stadioner viser Bilal hva som er mulig når én person tror på kraften i lek og idrett

Veien videre

Bilals visjon er enkel, men kraftfull: å gi hvert barn i Libanon muligheten til å spille, lære og drømme. Han mener at fotball, kombinert med veiledning og støtte, kan hjelpe barn med å bygge selvtilliten de trenger for å møte livets tøffeste utfordringer.

I dag er det dusinvis av unge mennesker som bygger sin egen fremtid og forandrer lokalsamfunnene sine med lærdommen de fikk fra Bilal. Historien hans er en fortelling om motstandskraft og viser hvordan idrett kan styrke mennesker og skape håp, selv midt i Libanons største utfordringer.