Kampen for framtiden hennes: Fatou´s Historie
På brytetrening på den gyldne sanden på stranden i Cap Skirring i Senegal planter 14 år gamle Fatou føttene godt i sanden og låser blikket på treningspartneren sin. Hun senker seg lavt, kaster seg fremover og griper motstanderens armer i en rask, innøvd bevegelse. Med en rask vending kaster hun partneren ned i sanden. Fatou klapper og ler. Hun har vunnet denne runden. For Fatou er bryting mer enn trening. Det er en måte å gjenvinne styrken sin på og utfordre forventningene lokalsamfunnet hennes en gang hadde til henne.
Men det har ikke vært lett å følge denne lidenskapen. Venner gjorde narr av henne og advarte om at hun aldri ville kunne få barn hvis hun fortsatte med bryting. Naboer kalte henne stygge ting og sa at sport ikke var et sted for en tildekket muslimsk jente. Selv hijaben hennes ble en utfordring under hennes første konkurranse, da den gled av og kostet henne kampen.
Til tross for kritikken nektet Fatou å gi slipp på drømmen sin. I dag er hun en bryter som er valgt ut til å representere Senegal i ungdoms-OL i Dakar i 2026. Med støtte fra foreldrene sine og oppmuntring fra Right To Play oppdaget hun selvtilliten og motstandskraften til å fortsette å kjempe – ikke bare for seg selv, men for alle jenter som drømmer om å gå inn i bryteringen.
Utfordre normer og finne styrke
Da Fatou var ni år gammel, satt hun klistret til TV-en hjemme i Cap Skirring og så på kvinnelige brytere bli kåret til mestere. Hun bestemte seg for at hun skulle følge deres fotspor. Bryting ble drømmen hennes.
«Jeg møtte mange utfordringer. Vennene mine sa at jenter som driver med sport ikke vil kunne få barn.»
Men i et land der skadelige sosiale normer og kjønnsroller fortsatt begrenser jenters valgmuligheter, kom denne drømmen med en pris. I Senegal blir mange jenter presset inn i tidlige ekteskap eller utsatt for vold når de trosser forventningene. 31 % av kvinner ble gift før de fylte 18 år, og 9 % før de fylte 15.
«Jeg møtte mange utfordringer», forteller Fatou. Venner og naboer gjorde narr av henne og sa at sport var for gutter, og at jenter som drev med bryting ville miste muligheten til å bli mødre. «Vennene mine sa at jenter som driver med sport ikke vil kunne få barn», sier Fatou.
Naboene hennes gikk enda lenger - de kalte henne stygge navn, stilte spørsmål ved moralen hennes og hevdet at sport ikke passet for muslimske jenter på grunn av klærne.
Selv hijaben hennes ble en prøve på viljestyrken hennes. Under sin første store konkurranse i Saint-Louis gled den av midt i kampen. Fatou valgte å trekke seg tilbake i stedet for å fortsette uten å være tildekket. Hun tapte kampen, men holdt fast ved verdiene sine.
«Da hijaben min falt av, følte jeg meg veldig ukomfortabel. Jeg kunne ikke fortsette. Jeg måtte tape kampen bare for å kunne ordne den og dekke hodet mitt igjen.»
Gjennom RECAF-Jeu-prosjektet, finansiert av Global Affairs Canada og gjennomført av Right To Play i samarbeid med Liverpool Football Club Foundation, får over 10 000 unge mennesker – særlig jenter – i Sédhiou og Ziguinchor styrket selvtillit, lederegenskaper og viktige livsferdigheter gjennom sport og lek.
Ved å skape trygge arenaer, tilby sportsutstyr og utstyr til menstruasjonshygiene, og ved å veilede ungdom i livsferdigheter som målsetting og motstandskraft, har prosjektet hjulpet Fatou til å blomstre.
«Right To Play lærte oss at når du har et mål, må du ha selvtillit, definere målet tydelig og jobbe hardt for å nå det», sier Dieynaba, Fatous trener. «Siden Right To Play begynte å samarbeide med oss, har laget vårt blitt sterkere og mer sammensveiset.»
«De fortalte meg at hvis en jente vil lykkes i livet, må hun sette seg mål og aldri gi opp», sier Fatou om Right To Play.
Å BLI EN ROLLEMODELL
Trener Dieynaba har sett Fatous utvikling på nært hold.
«Da Fatou først begynte på brytelaget, var hun modig, men hadde begrensede tekniske ferdigheter. Hun visste ennå ikke helt hvordan hun skulle plassere kroppen, forsvare seg riktig eller lese motstanderens bevegelser», forteller trener Dieynaba. «Hun hadde også lite støtte i lokalsamfunnet. Folk prøvde å motarbeide henne og sa at bryting ikke var for jenter. Men da Right To Play begynte å støtte og trene laget vårt, forandret alt seg. Fatou fikk mer selvtillit, forbedret teknikken sin og ble et forbilde. Nå ønsker alle de unge å bli som henne».
«Fatous utvikling har inspirert mer enn ti andre jenter og gutter til å begynne med bryting.»
For Fatou har programmets økter om livsferdigheter vært like viktige som brytetreningen. «Jeg har lært om kjønnsbasert vold og hvordan jeg kan beskytte meg selv og andre jenter», sier hun. Nå deler hun disse lærdommene med vennene sine, særlig med dem som opplever press om å slutte med sport.
OPPDAGE SELVTILLIT OG MENING
Gjennom Right To Play sine workshops om likestilling og forebygging av vold lærte Fatou at stemmen hennes betyr noe – og at drømmene hennes har kraft. «Jeg har lært hvordan jeg kan beskytte meg selv og hjelpe andre», sier hun.
«Right To Play ga meg mot - ikke bare i idretten, men i livet.»
I dag er Fatou kjent i hele regionen sin, ikke bare som en talentfull bryter, men også som en mentor og forkjemper for jenters deltakelse i idrett. Hun støtter særlig yngre jenter som bruker hijab, og viser dem at tro og idrett kan gå hånd i hånd.
Drømmen hennes nå er å representere Senegal på den internasjonale scenen og bevise at jenter fra rurale lokalsamfunn kan nå helt til topps globalt, samtidig som de holder fast ved kulturen og troen sin.
«Jeg vil vise at jenter kan gjøre hva som helst – til og med bryte – og fortsatt være stolte av hvem de er.»
Prosjektet Renforcement des capacités des filles par le sport et le jeu (RECAF-Jeu), som gjennomføres av Right To Play med støtte fra Global Affairs Canada, gir unge mennesker – spesielt jenter – i Sédhiou og Ziguinchor i Senegal mulighet til å utvikle livsferdigheter, fremme likestilling, utfordre sosiale barrierer og ta lederroller gjennom sport. Så langt har prosjektet nådd over 10 000 unge mennesker.
