På egne ben

Taha - WRD - Image 3 - Web.jpg

Taha (12) ble født med ryggmargsbrokk, en spinal tilstand som ofte krever mobilitetshjelpemidler, noe den unge gutten er helt avhengig av. I Gaza hvor han bor er det begrensede medisinske fasiliteter, og i tillegg har krigens herjinger gjort det nesten umulig for personer som må bruk rullestol å komme seg rundt.

Omtrent 2,1% av Gazas befolkning har en funksjonsnedsettelse, og mest vanlig er ulike former for nedsatt mobilitet. For flyktningbarn som Taha betyr mangel på mobilitet sosial isolasjon og ekskludering i utdanningen. Dette er faktorer som fører til lavere selvtillit, følelse av hjelpeløshet og dårligere mental helse. Disse kombineres med den allerede mentale og emosjonelle risikoen, noe som gjør flyktningbarn med funksjonsnedsettelse til noen av de mest marginaliserte barna på jorden.

«Jeg føler meg fri! Jeg kan gå, leke og være på skolen. Jeg kan gjøre hva jeg vil»
Taha (12)
Kampen for å holde det gående

Taha vet hvordan disse utfordringene føles. Da han var yngre oppfordret foreldrene hans ham til å gå på skolen, men da han var 10 år begynte det å tære på motivasjonen hans. Utfordringene med å manøvrere en rullestol gjennom de ødelagte gatene betydde at han trengte foreldrenes hjelp til å komme på skolen, og da skoledagen var over måtte han vente på at noen skulle hente han mens de andre barna løp av gårde for å leke.

I tillegg ble han mobbet fordi han var annerledes, noe som knuste den lille motivasjonen han hadde igjen for å gå på skolen. Taha besluttet derfor at han ikke lenger ville gå på skolen.

Taha - PT - Carousel Image 3.jpg
Inkluderende utdanning bidra til at Taha fikk selvtillit til å lære seg å gå, få venner og starte på skolen igjen.

Da Taha var rundt 10 år gjennomgikk han mange operasjoner for å bedre tilstanden. Samtidig som han var mye borte fra skolen grunnet sykehusbesøk, benyttet han anledningen til å slutte helt på skolen. Dette førte til at den unge gutten sjeldent forlot hjemmet bortsett fra da han måtte på sykehuset. Han ble mer og mer isolert, og hans mentale helse ble forverret til tross for vellykkede operasjoner.

Helse, kropp og sinn

Taha kom seg fysisk fort etter operasjonene, men den psykiske tilstanden hans var det vanskelig å forbedre. For å forsterke mobiliteten sin begynte Taha med fysioterapi, som ble utført av en av Right To Play sine lokale partnere i Gaza. Og gjennom fysioterapeuten ble Taha introdusert til Right To Plays læringsmetoder for å utdanne og styrke de mest utsatte barna.

Taha ble inkludert i det NORAD støttede programmet «Enhancing Quality and Inclusive Education» (EQIE), som gir barn med nedsatt funksjonsevne i Gaza mulighet til å styrke sin fysiske og mentale tilstand samt få tilgang til utdanning. Kjernen i programmet kombinerer psykososial støtte med aktiv lekbasert læring.

Jeg elsker å være mobil. Nå kan jeg leke med vennene mine uten at det er noen hindringer, og jeg kan gå opp og ned trappene. Det kunne jeg ikke tidligere."
Taha (12)

Ved bruk av lek og aktiviteter fikk Taha utført mye av sin fysioterapi, og samtidig styrket sin selvtillit og uavhengighet til andre. Han lærte seg å bruke en rullator, og komme seg mer rundt på egenhånd. Dette ga han en enorm følelse av frihet og uavhengighet. «Jeg føler meg fri! Jeg kan gå, leke og være på skolen. Jeg kan gjøre hva jeg vil», sier Taha lykkelig.

Taha - PT - Carousel Image 2.jpg
Etter operasjonene har Taha, med hjelp av psykososial støtte, styrket selvfølelsen sin.

Den gode selvfølelsen han fikk da han gjennomgikk den vanskelige prosessen med å lære seg å gå, var avgjørende for at han startet på skolen etter operasjonene. Med god støtte fra EQIE-programmet kom han i gang med studiene, og ble i tillegg svært begeistret for å gå på skolen igjen. Hans tidligere utfordringer med å komme seg på skolen i rullestol, hvor han var helt avhengig av andre, ble helt borte da han lærte seg å bruke rullatoren. Nå klarer han å gå på skolen helt selv.

"Jeg er veldig glad for at sønnen min fikk forsterket selvtillit....Etter at han kunne starte på skolen igjen og klare seg på egen hånd, er han lykkeligere enn noensinne".
Mahmmoud, Tahas far

Å starte på skolen igjen betydde også at Taha fikk mange nye venner. Han hadde tidligere følt seg ekskludert grunnet sitt handikapp, men med fornyet selvtillit fikk han troen på seg selv og var ivrig etter å bli kjent med de andre barna. Taha ble fort kjent med de andre barna på skolen og i nabolaget, og den unge gutten som engang ikke ville gå ut av huset er nå ute av døra så fort han kan for å leke med de nye vennene sine.

Tahas rullator gir han også bedre muligheter for å komme seg i sikkerhet når den pågående konflikten med Israel resulterer i at innbyggerne må søke ly i tilfluktsrom. I slike situasjoner er det vanskelig å benytte seg av en rullestol. Med Tahas uavhengighet grunnet rullatoren kan han selv komme seg i sikkerhet samt være mobil når han er i tilflukt, noe som ikke var tilfelle da han var avhengig av rullestol.

Taha - PT - Carousel Image 1.jpg
Fra å være en sjenert og ensom gutt, har Taha nå blitt en utadvendt gutt som elsker å være sammen med vennene sine.

Flyktningbarn med nedsatt funksjonsevne står ovenfor noen av de største utfordringene som et barn kan ha. EQIE-programmet har gitt Taha og andre barn med tilsvarende utfordringer muligheter de ellers ikke ville hatt. For første gang i sitt liv er Taha trygg, uavhengig og optimistisk på hva fremtiden vil bringe.