Historien om Peter

Peter har epilepsi og muskeldystrofi, noe som påvirker hans tale og læring. Å finne en skole som kunne imøtekomme hans spesielle behov var både vanskelig og kostbart for familien. Når foreldrene ikke hadde råd til privatundervisning lenger, ble Peter tvunget til å droppe ut av skolen. Han tilbrakte alle sine dager hjemme, noe som ikke var lett for en gutt som var så nysgjerrig og sosial.

Utfordringene med skolen

I den landlige delen av Tanzania er det få skoler som har ressurser til å inkludere barn med utfordringer. De fleste som gjør det er private skoler, som er ekstremt kostbare. Da Peter var yngre, meldte foreldrene ham inn i en nærliggende privat førskole som kunne imøtekomme hans læringsbehov. Kostnadene for en privat grunnskole ble for høye etter hvert som han ble eldre. Peter ble derfor tvunget til å forlate skolen helt. I stedet for å gå på skolen, ble Peter hjemme hos bestemoren på dagtid. "Jeg hatet å være hjemme og ikke gjøre noe," sier Peter.

I løpet av denne perioden ble det startet en skoleinkluderingskomité i lokalsamfunnet hans. Komiteens frivillige, som er støttet av Right To Play, har et sterkt fokus på å få barn med nedsatt funksjonsevne tilbake på skolen. Skoleinkluderingskomiteen kjørte en kampanje der de besøkte mange hjem. De gikk dør-til-dør, og oppmuntret familier med barn som var ute av skolen til å sende dem tilbake. Den samme komiteen hjalp også lærere på en lokal barneskole med å få tilgang til Right To Play-ledet opplæring om hvordan man kan skape mer inkluderende læringsmiljøer. Komiteen ble kjent med Peter sin situasjon en fredag, og hjalp han med å registrere seg på skolen samme dag. "Og neste mandag kom Peter til skolen." sier Peters lærer, Boke.

Fant sin plass

Peter var overlykkelig over å være tilbake på skolen. Nå kunne han endelig lære, men også leke med vennene sine. Tilpasningen til en skolehverdag var derimot ikke var så lett. I løpet av tiden hjemme hadde han ikke snakket eller lest mye. Han var ofte nølende til å delta fordi han ikke følte seg sikker. Enkle matematiske problemer var vanskelig for ham å forstå. "Først var Peter redd for å prøve," sier Boke. "Når han ble fortalt noe, ville han bare si: "Lærer, jeg kan ikke."

Men læreren, Boke, var tålmodig. Hver gang han svarte med 'Jeg kan ikke', fortsatte hun å fortelle ham at 'Jo, det kan du. Du vil lære.´

Han slet i begynnelsen, men Peter fortsatte å prøve. Litt etter litt begynte lese og matteferdighetene hans å bli bedre. Oppmuntringen han fikk fra læreren hjalp, men det var Peter sin indre motivasjon som gjorde at han fortsatte å prøve.

– Jeg liker å komme på skolen, læreren min elsker meg, sier han.

I tillegg til sterkere akademiske ferdigheter ga skolen også Peter sjansen til å knytte bånd til sine jevnaldrende. Å være hjemme hadde gitt ham et relativt lite ordforråd, og ikke mye øvelse i å snakke. Hans varme og kjærlige natur vant raskt over klassekameratene. Det hjalp at de aktive og engasjerende spillene de brukte for å lære, var designet eller tilpasset alle barn. Det gjorde at Peter og andre barn med nedsatt funksjonsevne kunne delta, og bidra i klassen.

– Alle Peters medstudenter elsker ham. Og han er også veldig kjærlig mot sine medstudenter, sier Boke.

En liten handling gjør stor forskjell

Peters historie er dessverre alt for vanlig. Verdensbanken anslår at færre enn 10 prosent av barn i Afrika som er under 14 år og har funksjonsnedsettelser, går på skole. Fattigdom og sosiale stigmaer skaper systemiske barrierer i utdanning som marginaliserer barn med nedsatt funksjonsevne, og nekter dem deres rett til en god utdanning.

Skolens inkluderingskomité og lærerutdanning var mulig å få til ved hjelp av Right To Plays program Enhancing Quality and Inclusive Education (EQIE), som har som mål å skape støttende, inkluderende læringsmiljøer, spesielt for barn med nedsatt funksjonsevne, i Tanzania og fire andre land.

Siden han kom tilbake til skolen, har Peter forbedret sin leseevne, sin taleevne og evnen til å lære. – Hans fysiske evner blir også bedre fra dag til dag. Nå kan Peter leke med jevnaldrende uten å falle, sier Boke.

Peters bestemor stråler av stolthet når hun snakker om Peter og hvor langt han har kommet. Hun gjør alt hun kan for å støtte han. Peter er et eksempel på hvordan bare noen få små endringer kan forandre et barns liv. Peter er tilbake på skolen, et sted hvor han nå trives og aldri går glipp av en eneste time.

Vil du hjelpe flere barn som Peter? Bli fastgiver!

Ved å bli fastgiver til Right To Play vil du bidra til at flere som Peter får mulighet til å gå på skolen, og fullføre utdannelsen sin. I 2021 sørget våre givere og partnere for at 1,52 millioner barn ble nådd og fikk hjelp gjennom våre programmer. Ved å bruke lek som verktøy gir vi beskyttelse, utdanning og styrke til barn som lever i fattigdom, krig og konflikter. Lek som gir barn trygghet, skaper glede og motivasjon til å lære.

For 300 kroner kan du gi et barn tilgang til våre programmer og aktiviteter i et år.